HANOI

Nå har vi kommet oss til Vietnams hovedstad, Hanoi. Her har vi vært i 3 netter (så lenge har vi ikke vært på et sted på en måned), det er en mildere tempratur her enn vi er vandt til, grå himmel og en del regn. Igår kveld var det ille, med buldrende torden og hele himmelen lyste opp av lyn som lignet selvlysende blodårer. Jeg har aldri sett noe lignende før, så ekstremt var det. Tross dårlig vær, har vi fått utforsket byen, og sett og opplevd en hel del. Vi dro innom Ho Chi Minh Mausoleum, hvor den gamle lederen over de nordlige styrkene i Vietnam ligger begravet. Det stod vakter overalt, med hvite uniformer og skarpe hatter, noen med maskingevær. Vi måtte gå på rekke og rad, strake i ryggen, uten å snakke eller smile da vi gikk inn i rommet hvor graven lå. Det var ganske krevende da Ingvild og jeg hadde latterkrampe rett før vi gikk inn, og spesielt når noe ikke er lov, er det vansklig å holde seg. Jeg klarte å smile til en vakt for å lette stemningen litt, men skjønte fort at det skulle jeg ikke ha gjort, da han ga meg et strengt blikk tilbake. Det hele var en ganske merkelig og surrealistisk opplevelse.

Vi så nydelige One pillar pagoda.

Og besøkte "temple of literature"



Akkurat da vi var der, var det mengder av ungdommer som akkurat var ferdig med skolen. De var så vakre, kledd i Vietnams nasjonaldrakt "Ao Dai". Kjolen er fotsidig med broderier foran, med høy splitt på siden og en lang, løs bukse under. De kommer i alle farger, men den vanligste er hvit. Jeg synes de er nydelige!



I parken var det fult av bonsai-trær.







Vi presterte med å gjøre litt klumsete "tai chi", følte vi var på det rette stedet med asiatiske bygninger rundt.

Og jeg ble så glad da denne mannen takket ja til å bli med på bilde!

Vi bor i den gamle delen av Hanoi, og utenfor foregår det et myldrende sirkus av et kaos. Trafikken her er nesten verre enn India liksom, her stopper de ikke under noen omstendigheter. Så hver gang vi krysser gata, er det litt som å bare håpe på at det skal gå greit. Det er fult av mopeder, så man balanserer seg liksom gjennom dem mens man går over veien. Risikosport. Det herlige er hvertfall at når man går gjennom byen, så møter man plutselig på storslagende bygninger. Som denne spøkelses kirken, som egentlig er motbydelig og vakker på samme tid.

Vi har det fint da :)

Vi hadde en siste felles middag med hele gruppen, og det var trist å si farvel igjen. Nå har vi reist sammen i 3 uker, og blitt veldig vandt til alt. Men så var det plutselig ha-det-bra igjen, heldigvis sitter vi igjen med mange gode minner og nye venner :)





I kveld reiser Ingvild og jeg lengre nord i Vietnam med nattog, helt til Sapa. Nå skal vi på gåtur i 6 dager opp i fjellene, og bo hos ulike stammer. Det blir spennende :) Det er meldt svarte skyer, lyn, torden og regn, så vi har gått til innkjøp av knasj rosa regntøy. Håper alt går bra med dere hjemme :)

HALONG BAY

Hei hei :) Fra Hue tok vi det 15 timers lange nattoget opp til Hanoi. Togturen var en opplevelse i seg selv, her var det skittent sengetøy, biller, kakerlakker og mus som krøp rundt, og et hull i bakken som toalett. Vi var alle veldige glade da vi kom oss ut av toget, og nærmest dusja i antibac. Derifra kjørte vi ca 4 timer med buss opp til Halong Bay. Så det var en nokså lang reise. Men Halong Bay er nydelig! Vi dro på dagstur med båt, og kjørte rundt i sjøen som er omringet av grønne fjelltopper. Vi hadde sett for oss en trang, falleferdig båt, men den var jo superfin og ren! Og vi hadde vår private båt, og fikk servert nydelig sjømat med scampi, krabber og blekksprut. Imponerende.







Vi besøkte "Dong Thien Cung" , en gigantisk grotte inne i et fjell. Grotten ble faktisk oppdaget ved en tilfeldighet i 1996 av en fiskemann. Dette her slo ut pusten fra meg, og er noe av det vakreste jeg har sett og vært inne i før, helt spektakulært. Jeg bare gikk rundt i begeistring og kunne ikke helt forstå at det var på ekte, helt magisk altså. Verden er så fryktelig, fryktelig fin. Og jeg merker at jo mer jeg ser, jo mer har jeg lyst til å se og oppleve. Verdenskartet har liksom blitt min konstante bakgrunn i hodet, hvor jeg planlegger alt jeg vil se og gjøre i fremtiden. For jeg er nok ikke forsynt etter denne turen:)











Vi fikk også prøvd oss på kajakk, og det var utrolig morsomt, som vi lo! Vi padlet rundt i en flytende landsby, gjennom grotter og rundt i nydelig natur. Vi har en intern greie her nede, hvor vi deltar i tvprogrammet "amazing race". Bare på liksom da, så alt er en konkurranse blandt de ulike landene. Ingvild og jeg er "Team Norway" og vi hadde hard konkurranse med team "Island", "Canada" og "England. Vi lå faktisk på førsteplass, helt til vi klarte å krasje heftig og bare surret det hele til. Heldigvis var det ikke eliminering på denne runden hoho :)





På kvelden hadde vi felles middag, før vi dro videre ut med Linn og Martine. Vi kom spontant i snakk med vietnamesiske Ling, som hadde studert og jobbet i England lenge. Han serverte oss en vietnamesk spesialitet, "kopi luwak" (civet coffee) som er kaffe laget på en eksklusive kaffebønne. Vietnam har verdens nest største produksjon av kaffe, og "kopi luwak" blir laget når de asiatiske palmesivettene ( liten gnager, altså et dyr) spiser kaffebønnene. Bønnene går gjennom hele systemet til palmesivettene, og når de kommer ut igjen, tørker bonden kaffebønnene og selger de videre. Ling lagde kaffen til oss i noe som så ut som en moderne kjemilab, og kaffen smakte faktisk veldig godt ;) Jeg elsker hvordan vi opplever helt uforutsette ting når vi møter på nye mennesker, ting vi aldri ville gjort ellers. Dagen etter kjørte vi tilbake til hovedstaden i Vietnam, Hanoi :)

HUE

Fra Hoi An kjørte vi 4 timer lengre nord i Vietnam, frem til Hue. Her var det en stor festival, så overalt i gatene kriblet det av festglade vietnamesere. Vi kjørte over et fjell, med en fantastisk utsikt.

På kvelden var det påskeaften ( har null påskestemning) så da pyntet vi oss, jeg med blomster.

Vi hadde middag hjemme hos en lokal mann, og fikk servert nydelig vietnamesisk mat hjemme i stuen hans. Det var en ny opplevelse og faktisk være inne i et hus og se hvordan de levde, kjempe spennende!





Også drakk vi urtete av et nydelig servise :)

Brian hadde bursdag, og vi overasket han med kake.

Hjemme hos vietnamesere er det vanlig å ha et tempel hvor man kan be, og minnes de døde. Og her i huset var det er gigantisk tempel! I Vietnam ser man veldig opp til de døde, og behandler de med respekt. De tror at sjelen fremdeles lever, og er i nærheten. Derfor er det vanlig å ha bilde fremme av den/de døde, og hele tiden sørge for at det står friske blomster, røkelser og den dødes favoritter (sigaretter, kaffe, brus, frukt, te osv) fremme. Jeg liker tanken, og hvordan de behandler mennesker med respekt, selv etter døden.

Det var en hyggelig påskeaften, og jeg fikk høre at jeg lignet en prinsesse. Haha:) Også fikk jeg en gekko fallende fra taket og ned på meg! Haha, jeg hylte jo, trodde det var en slange. Håper dere alle har hatt en fin påske hjemme i Norge :)

HOI AN

Vi fikk besøke nydelige Hoi An i 2 1/2 dag, og det er virkelig favorittplassen min gjennom hele Vietnam. For en sjarmerende by! Masse lave, gule hus, murvegger med et slitt, nostalgisk preg, blomsterbusker med rosa blomsterblader, fargerike lykter hengende overalt... Koslige cafeer og resturanter på hver hjørne, masse skreddere, og sykler som sakte flytter seg rundt. I Hoi An fant vi liksom roen, stemningen var veldig avslappet, selv om vi rakk å gjøre og se en hel del. Byen minner meg litt om en blanding av Løkken i Danmark og Italia. Jeg kunne ønske vi var her lengre, men dette er absolutt et sted jeg vil tilbake til! Og jeg vet at mamma og Amanda, dere ville elsket dette stedet :) Selve byen er jo som et levende museum, og jeg knipsa bilder som aldri før. Vi møtte en nydelig dame som solgte bananer, og da jeg spurte om å ta et bilde, stilte hun gladelig opp. Det er første personen som har latt seg fotograferes gratis, tro meg, jeg har spurt maaange. Gamle mennesker fascinerer meg, spesielt denne dama her. Rynker viser at hun har levd et lagt og innholdsrikt liv, men øynene er fremdeles unge og nysgjerrige. Vi kom egentlig i snakk med både lokale og turister i denne byen, og jeg elsker hvordan man møter folk på reise og utveksler kultur og reiseopplevelser.

Vi leide sykler under hele oppholdet, og syklet rundt og utforsket byen og stranden. Genial måte og se mye på, og komme seg rundt når man har et ikke-fungerende fot, men et eventyrlystent sinn.







Vi kom til en lokal farm, hvor de dyrket grønnsaker og urter. Damen var så hyggelig å demonstrere hvordan hun vannet, og vi fikk prøve. Det så så lett ut da hun viste oss, men herrigud det var ganske vanskelig, spesielt da jeg gikk i blinde med hatten foran øynene.



I Vietnam går alle kvinnene kledd sånn her. Det ser ut som en pysj, og de kommer i alle farger og mønstre. Også hatten da, "non la",

Her er vi alle 4, Luna og Kathrine er 2 danske jenter vi har blitt kjent med.

Så var det tid for å ri vannbøffel! Det er noe jeg aldri har tenkt på eller trodd jeg ville gjøre. Det var en ny og artig opplevelse. Jeg er vist allergisk for vannbøffel, det fant vi ut i ettertid da jeg har fått rødt utsett oppover bena. Jeg føler meg en smule uheldig med sykdom på tur. Jaja, nå ser hvertfall benet mitt ut som en regnbue av farger da.





Vi tok en båttur i solnedgangen over elven som strømmer rundt Hoi An.



Her er litt bilder av den fine, fine byen :)



Hoi An er jo kjent for å være en skredder-by, og her lå det fult av butikker som kunne sy på ekspressfart. Jeg fikk skreddersydd en lang, fin kjole i sjøgrønn. Ingvild lagde seg dette antrekket:

Her spiste vi lunsj en dag, alle cafeen har hvert sitt sjarmerende preg, her med masse lykter.

Hoi An har sine egne spesialiteter, "Cao Lau" og "white rose", og det var virkelig nydelig! Jeg er overveldet over det vietnamesiske kjøkkenet!

Siden vi tross alt er i Vietnam, kjøpte vi oss de tradisjonelle hattene "non la".

Vi fikk også dratt ut en kveld, her er Ingvild med Gils som vi reiser med.



Hoi An må virkelig besøkes altså. Og det var virkelig trist å dra herifra, vi har jo hatt det så gøy og det var så vakkert! Nå er neste stopp Hue :)

NHA TRANG

Neste stopp på reiseruten vår var Nha Trang, et ferieparadis langs kysten. Vi tok nattog fra Ho Chi Minh City, som var en meget trang og ristete opplevelse. Vi delte kupee med Island (et kjempe koselig par fra tdadada...Island), og ble vekket av vietnamsk opera-sang på høytalerne kl.04.30, artig måte å bli vekket på.

Vi hadde 1 natt i Nha Trang, og 2 dager til å gjøre akkurat hva vi ville. Jeg lå dessverre inne nesten hele tiden pga den teite foten som ikke ville samarbeide. På ettermiddagen dag 2, fant jeg ut at nok var nok, rastløsheten min tok overhånd, nå skulle jeg ut! Og da ble byen utforsket med kamera. Nha Trang er litt som den asiatiske versjonen av Miami. En laaang strandlinje, stårparasoller, palmer og fine, høye bygninger. Jeg ble veldig overasket over hvor fint og rent det var, det minnet meg litt om en eller annen typisk sydenby, bare 100 ganger mer sjarmerende selvfølgelig. Og den følelsen når jeg kjente sand mellom tærne, solen varme, så havet og palmene i bakgrunnen, den er ubeskrivelig. Etter å ha vært isolert en god stund, satte jeg ekstra pris på det vakre synet rundt meg. Verden er virkelig magisk. Og livet kan være ganske så herlig.















Også hadde vi endelig sushi! Det var et måltid vi hadde ventet leeenge på, sushiomane som vi begge er!



En ting som virkelig fascinerer meg her nede er hvor mye de lasser på de relativt små sykklene sine. Balansekunster.



Nå skal vi ta et nytt nattog (nr.5 av 8 netter på nattog for min del) til Hoi An, den byen har jeg gledet meg til å se en evighet!

HO CHI MINH CITY//SAIGON

Hei hei! Etter oppholdet i landsbyen dro vi videre til Vietnams største by, Ho Chi Minh City. Byen blir også kalt Saigon, og har hele 9 millioner innbyggere, det er ganske så mange. Også er det fult av motorbikes her, 5.5 millioner.

Den første dagen vandret vi rundt i byen, så på viktige bygninger, som Notre Dam og postkontoret. Jeg hadde sett for meg byen som kaotisk, møkkete, mye synlig fattigdom og fult av mennesker (som Bangkok), men her var det stikk motsatt. Renslige gater, moderne og ordentlige bygninger og eksklusive butikker og resturanter.

Her er Notre dam, hadde aldri forestilt meg at jeg skulle møte på denne bygningen i en av Asias største byer.



Ellers har vi blitt millionærer her nede, bokstavelig talt. Vi tok ut 2 millioner dong (som tilsvarer ca 600kr) og følte oss ganske så rike! Men så koster det plutselig 10.000 dong for en vannflaske, og da får man litt sjokk. Hver gang vi bruker penger, blir liksom et sånn evigvarende hoderegning-stykke. Ellers kom vi plutselig over et vietnamesisk bryllup :)

Rundt i Vietnam kryr det av damer med de tradisjonelle ris-hattene, "non la", som beskytter mot sol og regn. Jeg synes det ser utrolig søtt ut, nesten litt morsomt. Også bruker alle munnbind her! Det selges på hvert hjørne, i alle slags farger og mønstre.

Vi var ute å spiste middag med hele gruppen, og vi har prøvd oss på litt mer vietnams mat, "Pho Ga" (nudelsuppe med kylling) og friske vårruller som ikke er fritert.



Guiden vår Matt hadde bursdag, så vi overrasket han med kake og is :)

Neste dag ble brukt på sykehuset, da foten min har forverret seg og ble plutselig blålig etter jeg falt hardt forrige uke. Hypokonder og sykehus/lege-hater som jeg er, var jeg livredd og så for meg de verste scenarier. Heldigvis sa legen at det mest sannsynelig kommer til å gå bra, fra nå av skal jeg ta 8 piller hver dag (i tillegg til de 4 jeg tar fra før), gå så lite som mulig og ligge med benet høyt mesteparten av dagen... Så nå håper jeg virkelig det blir bedre, for det er skikkelig nedtur og ikke være i stand til å gå, og utforske alle de nydelige stedene vi besøker.

CAN THO

Etter å ha besøkt hovedstaden Phnom Penh, hadde vi 2 netter i Sihanoukville. Det er en liten, sjarmerende strandby langs kysten. Her solte vi oss, opplevde turens første storm, og hadde grilling på stranda med fyrverkeri rundt oss:) Så begynte den lange turen på 11 timer over til neste land, Vietnam! På denne turen har vi reist og kjørt utrolig mye og laaange strekninger, så når jeg kommer tilbake til Norge vil f.eks en biltur på 4 timer føles ut som en liten snartur. Så det er jo fint. Da vi kom over grensa til Vietnam, så vi store forskjeller fra Kambodsja med en gang. Kambodsja hadde et flatt landskap, med masse, tørre risåkre. I Vietnam var det en frodig natur, med grønne risåkre fulle av høyt gress og palmer. Vi kjørte til byen Chau Doc, og fortsatte til en liten landsby; Can Tho. Vi fikk bo hos en lokal familie for en natt. Det var en spennende og annerledes opplevelse. Vi fikk prøve å lage den vietnamesiske retten "Banh xeo", en egge-omelett fylt med bønnespirer, vårløk og svinekjøtt. Også ble vi servert masse annet godt, vårruller, rekechips, curry og ris. Vietnam har virkelig et godt kjøkken! Vi brukte resten av kvelden på å gynge i hengekøyer og spille kort, før vi la oss under hullete myggnett. Vi sov overaskende godt, men ble vekket av skrikende haner allerede kl 06 :) Så da vandret jeg rundt i soloppgangen, og knipset bilder av risåkre i vakkert lys, til lyden av haner og bjeffende hunder. Ting man opplever på tur altså <3

Her er Linn, Ingvild og Martine, 2 norske jenter vi har blitt kjent med:)

Masse vietnamesisk mat

Ingvild som ligger i hengekøyen :)

Og her sov vi i hver vår hule, omringet av mygg inni myggnettet

Også et lite bilde fra morgentur i soloppgangen

Nå er neste stopp Ho Chi Minh City :)

PHNOM PENH// KILLING FIELDS

Da har vi kommet frem til hovedstaten i Kambodsja, Phnom Penh. Stemningen her er en helt annen enn Siem Reap, her er befolkningen fattigere, og man kan føle at sorgen fremdeles ligger i luften. Idag har vi vært å besøkt "killing fields" og "Tuol Sleng"- museet, og dette er absolut noe av det verste jeg har sett hittil i livet. Her kommer litt bilder fra dagen, og jeg må bare forberede på at det kan være veldig sterkt. På 1975-tallet nådde den røde Khmer Phnom Penh, og overtok makten over landet med Pol Pet som leder. Han sendte folket ut av de store byene, og håndplukket de mest utdannede mennene, de smarte med briller, de med rene hender og lysere hud (tegn på at de hadde ordentlige jobber, og ikke arbeidet som bønder), og tilbød de bedre jobber. Det Pol Pet egentlig gjorde, var å lure disse mennene til å sette seg inn i store varebiler med et håp om et bedre liv, for så å kjøre de til Tuol Sleng fengselet. Her ble de torturert på de verste tenkelige måter, helt til de røpet navnet til kollegaer, venner og naboer. Pol Pet ønsket flere fanger. Etter måneder og år i fengselet, ble de kjørt ut til den stille kirkegården, hvor de ble drept på de grusomste måter, og slengt ned i masse-graver. Dette skjedde på 1975-1980- tallet, det er virkelig ikke lenge siden. Litt over 3 millioner mennesker ble torturert, drept og sultet til døde. Nå i 2014 er det kun 4% av befolkningen som er over 65 år, det gir et ganske godt bilde på hvor mange det egentlig var. Vi hadde en guide for hele dagen, som fortalt historien nøye, og det var utrolig lærerikt, men samtidig vanskelig å høre på. Tårene kom når det ble for sterkt, og man følte seg skjelven resten av dagen. Vi startet med å besøke "killings fields", en kinesisk gravplassen som lå skjermet for folket. Det var her de drepte menn, kvinner og barn, og slang de i masse-graver. Da vi vandret rundt, kunne vi se ben som stakk opp fra jorden flere plasser. Det stod skilt på de ulike gravene, graver for hodeløse soldater, nakene kvinner og barn osv... Grusomt.



Det lå glassbokser fulle av klær fra de avdøde, med hodeskaller, ben og kjever.





Deretter dro vi videre til Tuol-Sleng fengselet, som først var en skole, så fengsel og nå museum. Det var her fangene ble torturert, på grusomme måter.



I bygning A så cellene slik ut, de tidligere klasserommene ble delt i to. Vinduene ble tettet med glass fo å dempe lyden av skrikene, og fangene lå bundet med hendene og føttene fast til en sprinkelseng. De fikk 2 spiseskjer med mat hver dag, den lille boksen (som står på sengen) ble brukt som toalett og ble tømt hver andre uke, gulvet måtte rengjøres med tungen. Også ble de torturert, og fikk ikke lov til å skrike eller gråte, da ble det hardere straff. Da var forferdelig å gå inn i cellene, se og føle på stemningen, når man viste hva som hadde foregått i akkurat det rommet for bare noen år tilbake. På gulvene var det mørke partier etter blod, veggene var skrapet ned, og i taket kunne man fremdeles se blodspruten.







I bygning B var cellene mye mindre

Helt på slutten av omvisningen gikk vi inn i rom etter rom, fulle av bilder av offrene. Og da ble det litt for mye og sterkt. Dette her var så nærme, vi vandret i rommene hvor det faktisk hadde skjedd. Ansiktene så ulykkelige ut, tusenvis av menn og kvinner fikk plutselig et ansikt, og alle de jeg nå stod å stirret på, hadde vært gjennom en forferdelig død, og var nå i himmelen. De var døde. Drepte. Urettferdig. Sterke inntrykk.

Det var 7 voksene som overlevde, og 4 barn.

Vi var så heldige å møte Chum Mey, en av de siste overlevende. Han er den skjønneste, gamle mannen jeg har møtt, tross alt han har opplevd, smilte han konstant. Jeg kjøpte boken hans "Survivor" for å få et enda dypere innblikk i historien. Han jobbet nå på museet, for å fortelle historien sin videre. Han vil forklare den til de yngre generasjonene, skoleelever og turister, for at de igjen skal være bevisste på det grusomme som skjedde, for at vi skal spre budskapet videre og at historien ikke skal gjenta seg selv.

Dette har vært en tøff dag, med mye, sterke inntrykk som var umulig å forberede seg på. Kroppen er ganske skjelven enda, og tankene spinner rundt. Allikevel er jeg utrolig glad for at jeg fikk se og oppleve dette her med egne øyne. Det er tøft, men nødvendig. Noen jeg synes er ganske forferdelig er at jeg og veldig mange andre ikke visste om dette fra før av. Ingen har snakket om det, og det har ikke vært pensum på skolen. Og allikevel er det så nært, det er ikke lenge siden det skjedde. Folkemord hvor over 3 millioner mennesker blir torturert og drept, og man får ikke vite om det, og at ingen prøvde å stanse det... Det er grusomt. Nå skal vi prøve å la det hele synke sakte inn.

SOLNEDGANG

Da har vi kommet frem til Phnom Penh, etter en hel dag i lokalbuss med westlife-karaoke fra 90-tallet. Da vi kom hjem fra tempel-marathonet vi hadde igår, dro vi rett på neste aktivitet; firehjuling! Verken Ingvild eller jeg visste hvordan vi skulle kjøre de, eller for å snakke om basic kjøreregler i trafikken. Og her ble vi vel så å si plassert på hver vår store firehjuling, og rett ut i trafikken på vanlige bilveier. Det gikk overaskende bra, og adrenalin til tusen! Vi kjørte gjennom landsbyer, over risåkre og gjørmete veier, forbi vinkende barn, kuer og vannbøffler. Det var solnedgang, lyset var nydelig, og det var en glimrende måte å se litt av Kambodsja på :) Også var det veldig gøy da!







Se så fin solnedgang, idag så vi både soloppgangen over Angkor Wat, og solnedgangen over åkerne, herlig :)

Vi kjørte med munnbind pga mye støv, og det er jo veldig artig å ta bilder med daaa

SIEM REAP//ANGKOR WAT

Siden sist har vi klart å komme oss fra phiphi, til Siem Reap i Kambodsja, med et nattstopp i Bangkok. Vi har kun reist med båt, buss og nattog, så vi har nesten brukt 3 hele dager på reiseveien. Men nå er vi endelig fremme i Siem Reap, og mandags morning stod vi opp kl 04.30 for å se soloppgangen over nydelige Angkor Wat. Og ja, det var ganske så fantastisk, og absolutt verdt det!

Her er Ingvild og jeg, føltes om om vi gikk i søvne

Vi vandret rundt i de ulike tempel-ruinene i mange, mange timer, her er det gigantisk! Her et gruppen vi reiser med, masse hyggelige folk!







Og så det beste av alt, jungel-tempelet. Ruinene her er omringet av røtter og store trær, som omslynget de gamle, mosegrønne bygningene på en fascinerende måte. Jeg synes det var utrolig vakkert, og var det jeg gledet meg mest til å se i Kambodsja.





Vi har kommet i en fin gruppe med mennesker, og har allerede blitt kjent med en hel del! Det er spennende og komme til et helt nytt land ingen av oss har vært i før, og utforske alt på nytt med en nysgjerrig sjel. De lokale menneskene her må være de hyggeligste og vennligste jeg noen gang har møtt, og smiler konstant. Maten her er fantastisk, og vi har smakte den nasjonale retten Amok, en kokos-gryte med kylling og grønnsaker. Jeg har klart å falle, så jeg halter rundt med en blå og blodig legg, men ellers er alt ganske så fint altså. Nå skal vi reise vidre til Phnom Penh :)

PHIPHI

Hei hei! Nå er det en stund siden siste oppdatering, rett og slett pga dårlig internett. Siden sist har jeg rukket å bodd 4 dager i junglen i Chiang Mai, hvor vi vandret gjennom spennende natur, møtte på skumle dyr (edderkopper og slanger) og satt rundt bål på kveldene. Vi kjørte bamboo-rafting på en elv gjennom jungelen, som virkelig har vært et av høydepunktene på hele reisen så langt. Vi stod på bambus-silker med lange spyd i hendene for å styre flåten, og noen partier var så vanskelige med stener, at vi falt av/måtte hoppe av. Adrenalin til tusen! Jeg tok nattoget tilbake til Bangkok, og etter et par dager alene, kom Ingvild:) Det var utrolig deilig å se et kjent fjes, og vite at vi skal reise sammen en stund, og kan dele alle minnene sammen. Vi reiste ned til phiphi, etter et stopp patong, og her har vi vært de siste 9 dagene. Det har vært utrolig befriende og "slå seg til ro" et sted, da jeg har reist og sett så mange steder tidligere. Vi har storkost oss på paradisøya, med strandliv, båttur og oppdagelsesferder, vi har vandret opp på et fjell for å se utover hele øya, og gått gjennom junglen for å komme til "long beach". Vi har sovet ut, blitt solbrente, hvert gjennom et heftig febermareritt, drukket lemonshakes og danset nettene lange etter bøttefester. Vi har møtt mange herlige mennesker, og hatt det egentlig ganske så herlig. Idag reiser vi vidre, 20 timers reise tilbake til Bangkok med båt, buss og tog. På søndag forlater vi Thailand for denne gang, neste stopp blir Kambodsja! Det blir faktisk skikkelig trist å forlate phiphi, men også godt å oppleve noe nytt. Her kommer noen bilder fra paradisøya :





CHIANG MAI

Da vi endelig kom frem til Chiang Mai etter den lange togturen, var det rett opp i høyden for å utforske et tempel. Det er så spennende å se forskjellen fra de forskjellige templene rundt om i verden, detaljene som utgjør helheten. Dette tempelet var virkelig unikt, og i midten var det et gulldekket palass. Vi vandret rundt og knipset bilder (som alltid) og ble velsignet av en munk.







Her er et gruppebilde av hele flokken:

Her leker jeg turist :

Her var det en gigantisk lang trapp, og det måtte vi selvfølgelig ha et bilde av. Dette er Emilia og Ruth, 2 jenter fra England jeg henger med hele tiden. Renee og jeg er romkamerater, så vi har også blitt godt kjent, og ligger våkne til langt på natt hver kveld og snakker om alt og ingenting. Herlig dame :)

Også fant jeg denne nydelige, lille jenta med fin,fin drakt :

På kvelden hadde vi middag, vandret rundt på nattmarked (farlige saker, litt for mye fint) og var på ladyboy show! Det var hysterisk morsomt, spesielt da stakkars Scott( som er fryktelig sjenert, og gruet seg til showet-i frykt for å bli tatt opp på scenen) faktisk ble plukket ut blant publikum.stakkars, stakkars fyr...



AYTTHAYA

Hei hei! Her kommer noen bilder fra Thailands tidligere hovedstad, Aytthaya. Dette et byen hvor varmen var så påtrengende av det føltes som man bokstavelig talt smeltet bort. Vi holdt ut noen få timer en tidlig morning, for å titte rundt på disse gamle ruinene, Wat Mahathat.





Resten av dagen ble egentlig brukt stående foran enten en vifte, eller aircindition. På kvelden tok vi nattoget opp til den nordlige delen av Thailand, Chiang Mai.

Nattoget var en opplevelse i seg selv, turen tok 13 timer og ristet godt for å si det sånn. Vi kom oss trygt frem til Chaing Mai, og ristingen følgte oss resten av dagen... Men det var en veldig artig togtur :)

KANCHANBURI

Nå har det gått noen dager siden jeg reiste fra Bangkok, og har allerede besøkt mange nye steder og byer. Nettet er fryktelig dårlig her, så det er umulig å laste opp bilder, men noen ord i steden for gå fint. Torsdag ble brukt til å vandre rundt i Bangkok, se Wat Po med alle templene og den store, liggende, gull-Buddhaen. Vi tok også en båttur på elven, før vi kjørte vidre. En times tur utenfor Kanchanburi er det en stor innsjø, og det var her vi sov. Vi leide en stor hus-båt, og ble kjørt ut på innsjøen. Det var absolut en ny opplevelse, og sove midt utpå et stort vann, omringet av fjell og en tykk skumring. Jeg valgte å sove under åpen himmel, og lå å tittet på fullmånen og hørte på alle dyrelydene. Neste dag var det tid for å se og oppleve de vakre vannfallene i Kanchanburi, og det var magisk. Vi vandret oppover jungelen, i en uutholdelig varme, svetten rant, og da vi endelig nådde toppen etter et par timer.... Ja det var bare fantastisk! Vannet er krystallklart og blått, og man tror liksom at det må være juks. Men neida, dette er virkelig paradis. Og det var himmelsk deilig å bade etter den lange gåturen, om man ser bort i fra fiskene som trodde vi var mat.





Vi hadde en natt i Kanchanburi, med middag på et lokalt marked. Det må ha vært mitt beste thaimåltid noengang. Lørdag kjørte vi vidre til Ayutthaya, Thailands gamle hovedstad. Det er nesten for varmt her, da byen ligget på et spesielt varmepunkt. Nå psyker vi oss opp til å gå ut fra aircondition rommet, for vi skal nemlig ta nattoget opp til Chang Mai, som tar 12-13 timer... Nok en ny, og forhåpentligvis spennende opplevelse.

BANGKOK

Hei hei! Nå har jeg vært i Bangkok i nesten 3 dager allerede, helt alene. Det var trist å reise fra India, men også godt å komme til et litt mer sivilisert land, varmt, imøtekommende og hyggelige mennesker, god mat og ja rett og slett rent. Jeg har bodd på et fint hotell, og det var utrolig godt å ligge i en stor, ren seng, ta et bad og få vasket alle klærne mine. Jeg hadde rom i 25-etasje, så høydeskrekken fikk virkelig satt jeg på en liten prøve :)

Da klærne kom tilbake fra vask, var alt sortert i små poser, og alle topper hadde hver sin henger innpakket i plast. Min type humor.

Jeg har levd på Pad Thai og sushi de siste dagene...

Og egentlig bare vandret rundt, slappet av og besøkt en del shoppingsentere. Her i Bangkok er det utrolig bra shopping! Som er skummet for lommeboka. Jeg hadde et svakt savne-lavendel-øyeblikk her på mandag, og endte opp med å kjøpe en katte-tshorte...

Og godteriet her da... Det er så søte pakkninger at jeg kjøpte masse små greier, egentlig bare fordi de var fine å se på.

Egentlig har det vært veldig fint å bare ha noen dager og hente seg inn igjen på. Og jeg har trivdes overraskende godt i mitt eget selskap. Nå har jeg vært på resturant og kino alene, noe jeg før ville synes var helt grusomt. Men det er ganske befriende og deilig, og gjøre akkurat som jeg selv vil hele tiden. En annen ting jeg merker godt, er hvor fint det er å være i et land hvor jeg føler meg trygg igjen. I India kunne jeg ikke gå ut alene, og måtte hele tiden på passe på ditt og datt. Her føler jeg meg trygg og menneskene i Thailand må jo være klodens skjønneste og snilleste. Et kleint bilde, bevis på at jeg lever.

Nå skal jeg straks komme meg til neste hotell, og starte backpacker-tilværelsen igjen, med enkel strandar. Jeg gleder meg til nye eventyr, med nye mennesker og steder! Wooho, dette blir gøy! Ha-det-bra fra meg og reisepartneren min for øyblikket.

THE PINK CITY//JAIPUR

Siste by vi besøkte på gruppeturen, var den rosa byen Jaipur. Byen er omringet av oransje/røde(tidligere rosa) bygninger og murer. Dette er absolutt byen jeg likte best, utenom Goa da selvfølgelig :) stemningen er hakket roligere enn kaotiske Delhi, men allikevel eksisterer det myldrende, indiske livet. Vi vandret rundt i byen og tittet på den nydelig arkitekturen, kryddermarkedet, kjørte livsfarlige sykkel-richsaws og så nok en Bollywoodfilm, "gunday".







Her er Lucy og Tim i farta på taxi-sykler...

Lina og Karoline :

Dagen etter var det tid for å leke ekte turister igjen, og første attraksjon var "wind palace". Arkitektur altså, overrasker meg mer og mer for hver dag...

Neste stopp var Amber fort, et stort palass i fjellene, omringet av en laaang mur. Det hele lignet på Kina, eller sånn jeg ser for meg det da. Dette kan egentlig kun bekreftes i mai, da jeg har sett det med egne øyne. Det var en stor, åpen plass, med levende musikk, elefanter med fargerike mandaler i fjeset, aper løpende fritt rundt... Helt fantastisk igrunn.

Og rommene inni selve fortet da... Jeg trodde jeg hadde sett det fineste til nå, men jammen var det mer. Jeg er tak og vegg frelst.

















Amber fort må absolutt ses og oppleves med egne øyne, da både ord og bilder ikke fanger opp hele virkeligheten. Jeg ble utrolig fascinert, og tror nok Taj Mahal må dele første plassen over bygninger som har rørt sjelen min mest i India. Vi har sett mange templer, historiske bygninger og palasser den siste uka, og jeg har blitt så inspirert av takene og veggene at hundrevis av ideer har poppet opp. Den siste dagen ble brukt til å kjørte tilbake til New Delhi, og vi har tilbakelagt 754 km på 6 dager. Det er ganske langt. Idag var det tid for å si farvel til gruppa, og jeg er så takknemlig for å ha møtt alle disse herlig menneske fra hele verden. Eventyret forsetter, og jeg har forlatt India for denne gang. India har vært magisk, og jeg har lært og opplevd utrolig mye. Nå har jeg kommet trygt frem til Bangkok i Thailand, og bor på et skikkelig fint hotell. Her skal jeg sove, dusje, bli ren igjen, spise, vaske klær og ja renses litt, før neste ferd starter på onsdag.

AGRA//BHARATPUR

Vi har rukket å besøke mange byer på kort tid, hvor Agra og Bharatpur er 2 av de. Bortsett fra å besøke Taj Mahal i Agra, var vi både på Red Fort og Baby Taj. Her leker vi turister for å si det sånn. Red fort var veldig spennende, en stor rødmalt borg, med voldgrav rundt hvor det en gang i tiden hadde ligget sultene krokodiller og ventet spent på potensielle fiender. Vi vandret rundt i det store fortet, hadde en guide som var umulig å tyde(indisk-engelsk kan være vanskelig altså) og egentlig bare nøt alle de nydelige takene. Tak er tingen har jeg skjønt. Spesielt når de er dekorert vakkert, med farger og detaljer.

Her er det tidligere biblioteket, mitt favorittrom. Før var det lange hvite slør fra taket, stearinlys og fullt av bøker... Etter å ha vært her, har ønsket om å ha mitt eget bibliotek i det fremtidige drømmehuset bare vokst. Det må bare skje rett og slett.





Også soverommet til Taj, som var vendt mot Taj Mahal så han kunne se graven til sin store kjærlighet/døde kone... Det rommet tok kaka for å si det sånn...



Neste stopp var Baby Taj, som egentlig er en mini-versjon av det opprinnelige verket. Litt som å gå i et dukehus, alt var i miniatyr.





Og taket inni Baby Taj da... Det blir bare bedre og bedre, og min tak-obsession blir bare verre og verre...





På vei til Bharatpur, stoppet vi innom Fatehpur Sikiri.



Etter en natt i Bharatpur, som ligger i Rasjakstan, besøkte vi en landsby like i nærheten. Her fikk vi oppleve en helt annen tilværelse en vi er vant til (kaos, storby, turistting osv.) og det var virkelig en herlig opplevelse! Vannbøflene gikk fritt rundt, mennene dusjet åpenlyst, kvinnene gikk rundt med store karafler på hodene, og stemningen var avslappet. Menneskene var ekstremt imøtekommende, litt sjenerte, men hyggelige. Vi fikk komme på besøk inn i huset til en mann fra hotellet, og se hvordan han og familien lever.







Over er et bilde av Rita, henne og mannen er to sporty og eventyrlystene sjeler i 70-årene, som reiser verden rundt. Inspirerende! Og virkelig et mål og jobbe mot, utforske verden selv etter man er pensjonert, til og med de "ikke-typiske" landene.

TAJ MAHAL

Vi har rukket og komme oss til Agra, og tirsdag morning var det klart for å dra til Taj Mahal! Vi stod opp kl. 05, vandret gjennom mørket, og stelte oss i kø for å være en av de første til å se den storslagende bygningen i soloppgangen. Jeg var så spent, og hadde sommerfugler i magen rett før. Herrigud så mye jeg hadde gledet meg til å akkurat se Taj Mahal, og jeg drømt om dette i maaange år. Også stod jeg der da, plutselig foran Taj Mahal. Og drømmen min ble ekte. Ååå det var helt fantastisk! Palasset er som tatt ut fra et eventyr, stemningen var magisk. Jeg løp rundt og knipsa bilder og smilte fra øre til øre.



Her er et gruppebilde av alle jeg reiser med:

Se her, for en vakker bygning. Den er virkelig helt spesiel... Absolutt noe man burde se i løpet av livet!



Da vi gikk inn i selve palasset ble jeg overrasket over hvor lite det føltes. Utenfra ser det gigantisk ut, men pga av de perfekte og nøyaktige proposjonene ser bygningen større ut enn det virkelig er.



Taj Mahal ble bygget i 1631, og ble ferdig i 1653. Det tok hele 22 år å bygge palasset, og 20 000 arbeidere.



Det var en herlig opplevelse å se magiske Taj Mahal med egne øyne! Rart å tenke på at ja, nå har jeg faktisk vært der. Her er et siste bilde, Line, Karoline og meg, to av de tre andre norske jentene som er på samme tur :)

THE STREETS OF NEW DELHI

Namaste! På mandag startet gruppeturen, og fra da av har det virkelig gått i et! Den første dagen startet tidlig, hvor vi vandret rundt i de trange smugene og så byen våkne til liv. Vi hadde en guide fra organisasjonen Salaam Baalak Trust, som er et prosjekt som tar inn gatebarn og gir de husly, hjelp og utdannelse. Guiden hadde selv rømt hjemmenifra da han var liten pga misbruk, men kom heldigvis i møte med organisasjonen, hvor han nå jobber som guide for å bedre engelsk kunnskapene sine. Han visste alt om hvordan livet på gata egentlig fungerte, og fortalte grusomme historier om hvordan barna misbruker dop og starter med prostitusjon fra ung alder. Da vi lurte på hvor gammel han var, var han usikker da han aldri har noe papirer på noe som helst. Men noen hadde visst tippet at han var rundt 18 år. Det må være utrolig merkelig å ikke vite sin egen alder, eller bursdag forsåvidt, men her i India er det veldig vanlig da ingenting går gjennom et system. Vi besøkte et av hjelpesentrene for unge, hjemløse gutter, for å se hvordan alt fungerte.

Neste stopp på programmet var en indisk/hindu/muslimsk-inspirert moské, gigantisk bygning i rødt og hvitt, som var vendt mot Mekka. Det var en stor åpen plass full av bønnematter, hvor muslimene lå nede og ba. Vi måtte kle oss i store, blomstrete kjortler for å gå inn, snakk om å føle seg fresh...





Og det var enda vakrere inni moskéen, sjekk taket og den lampen!

Vi vandret opp 136 trappetrinn, i en smal, smal gang, og kom på toppen av tårnet. Snakk om god utsikt! Vi så hele Delhi, og det var bare hus, hus, hus så langt øye kunne se. Delhi er virkelig en gigantisk by.

Vi fortsatte vandringen gjennom den pulserende byen, steder kun de lokale gikk. Dette var ekte India. Sykler, scootere, mennesker, kuer, hunder, alt gikk i hverandre.

Mitt i det hektiske kaoset, fantes det en liten idyllisk gate, med herlige hus.

Til slutt kom vi frem til et Siikh-tempel, nok en førstegangsopplevelse. Vi kom inn i en stor hall, med et fargerikt alter i enden. Siikhene satt med bena foldret foran, og sang med på bønnene som ble synget over høytalerene. Her var det absolutt god stemning! Siikhene mener at hår viser styrke og mot, og klipper dermed aldri verken håret på hodet eller andre steder. De binder det hele opp i en stor turban, går alltid med en sølvlenke rund armleddet og bærer et sverd enten utenpå klærne, eller innenfor lommen.



Vi tok en snartur innom kjøkkenet, her lager de store mengder mat hver dag, og siikhene får utdelt gratis mat.

Her er et bilde av trafikken her i Delhi, da vi skulle over veien... Litt umulig...

På ettermiddagen satte vi oss inn i bussen, og kjørte ca. 5 timer til Agra. Jeg hadde sett for meg en skitten, lokal, svett buss, men heldigvis har vi vår egen turbuss for hele gruppen, som har store, gode seter, aircondition og er renslig. Herlig, kunne ikke vært mer fornøyd! Vi bytter hotell hver/annenhver natt, og rullerer på romkamerater blant de som reiser alene. Standarden på hotellene er mye bedre enn jeg er vant til i Goa, og det setter jeg virkelig pris på! Tempraturen her er mye lavere enn i Goa siden det er mye lengre nord, og det er faktisk ganske så kaldt på morningen/kvelden. På dagen blir det behagelig tempratur i solen, men ikke noe svette-bort-følelse som jeg er vant til. Vi har en guide som er med oss hele tiden, hele dagen, alle måltider og på samme hotell. Hun heter Himi, en indisk dame som snakker veldig godt engelsk. Jeg har virkelig sansen for henne, føler meg trygg, hun har svar på alt vi måtte lure på og hoster jeg, er det ikke lenge før hun står der med paracet og halspastiller haha :) litt som en indisk mamma. Og det er fint å ha en reserve når man er langt unna sin egen :) jeg har blitt kjent med 3 norske jenter på samme alder, og kommer egentlig veldig godt overens med resten av gruppen også, selv om aldersforskjellen er en smule stor. Men det er bare hyggelig og meget interessant å bli kjent med ulike personligheter, aldere og mennesker fra hele verden. Lærerikt.

NEW DELHI

Jeg har kommet meg trygt frem til New Delhi, og har vært her i 1 døgn allerede. Igår kveld var min første kveld alene, og jeg må innrømme at jeg plutselig følte meg helt knøttis i store, skumle Delhi. Et snev av hjemmelengsel kom for første gang, eller Goa lengsel var det vel egentlig. Shit, jeg savner Goa. Delhi er hovedstaten i India, med 18 millioner mennesker. Byen er gigantisk, proppfult av mennesker og ganske så kaotisk. Overveldende. Og ikke helt min smak. Jeg fikk streng beskjed om at jeg ikke måtte gå alene rundt her, så for å være på den sikre siden, leide jeg en taxi for hele dagen. Da jeg skulle i minibanken tidligere idag, tok det plutselig fyr på en bensinstasjon( les: lite skur med bensin på kanner) like ved, og jeg måtte løpe for livet da det kunne eksplodere. Det gikk heldigvis fint, men var veeeldig skummel. Gjorde ikke meg noe mindre redd akkurat. Hverfall, jeg hadde min egen taxisjåfør for hele dagen, og kjørte rundt hele Delhi for å se mest mulig. Da vi kjørte kom vi over en bilulykke, forskrekket tittet jeg ut, mens sjåføren bare lo og sa " very normal, haha"... India altså, du overrasker fremdeles. Første stopp var India gate:

Neste stopp var old fort, gamle ruiner som omringet en stor park. Palassene var nydelige, med fascinerende detaljer inngravert. Jeg vandret rundt og knipset bilder, mens jeg følte meg som et stykk kjøttstykke omringet av sultene hyener. Jeg var den eneste turisten på flere av monumentene, og inderne stirret, pekte og tok snikbilder. Det hele var egentlig litt ubehagelig.

Deretter dro vi til Lodi-gardens, som var mitt favorittsted. De muslimske templene var virkelig nydlige, med vakre utskjærninger og hint av farge. Jeg satte meg ned i på en rose-plen, foran en mini-moské, leste og nøt solen. Og med m.i.a's sang paper planes på ørene, blir jo bare alt bra :)











Siste stopp var Qutab Minar, med verdens fineste lys, rett før solnedgang. Her likte jeg meg også veldig godt, og ruinene minnet meg utrolig om Italia, spesielt Pompei.





Kl18 var det introduksjonsmøte med gruppeturen som startet i dag. Så nå er jeg ikke alene lenger, fjo! Det er totalt 15 stykker i gruppen, og de jeg har møtt hittil er fra ca 30-80 år, alle i par. Artig. Neida, ble litt bedre kjent med alle under middagen, og alle var veldig hyggelige og inkluderende, selv den store aldersforskjellen. Jeg har akkurat fått meg en norsk romkamerat på min egen alder fra Norge, så blir hyggelig å bli bedre kjent med alle i morgen :) da skal vi bruke dagen i New Delhi, før vi kjører til Agra på ettermiddagen.

GOA-LOVE

På torsdag kom vi oss faktisk på stranden, da taxi-streiken endelig var over. Vi hadde leid en gigantisk buss, med alle de frivillige på prosjektene, hvor barna fra begge slummene og noen av mødrene var med. Vi er vandt til å se barna fulle av møkk og hullete klær, men akkurat i dag hadde de på seg de vakreste festkjolene, nyvasket hår og skinnende smykker. Å dra til stranden var en stor begivenhet for dem.

Vi brukte ettermiddagen i vannet med barna, og mødrene badet i paljettburkaer ved siden av. Ting man bare ser i India.

Torsdag kveld dro Hanna og jeg inn til Panjij, som er en "stor"by, hvertfall forhold til der vi har bodd de siste 4 ukene. Vi hadde en fin avslutning på hele oppholdet her, med en bedre middag. Og det var så koselig! Vi hadde til og med et glass vin, luksus :) og det var nydelig med ikke-indisk mat, er så lei det nå at jeg omtrendt dropper å spise.

Fredag var vår siste dag i vakre, herlige Goa, Genny og jeg valgte å gjøre noe ekstra hyggelig med barna. Vi handlet inn maling, malte hverandre, hadde ballonger, juice og kjeks. Så måtte vi ta farvel med disse skjønne skapningene, og det var utrolig trist. Jeg har blitt skikkelig glad i disse barna, og kunne ikke helt forstå at det hele var over. Nei, tror nok jeg må tilbake en gang :)







Den siste kvelden i Goa bestemte vi oss for å dra til "Club cabana" i Baga, for å danse natten lang en siste gang...

Lørdag morning kom dessverre, og det var tid for å si farvel. Det var ganske så forferdelig, spesielt å si hade til Hanna og Genny som jeg har blitt så godt kjent med. Når man er sammen 24/7, og opplever nye ting hele tiden; vi sov, spiste, jobbet og reise rundt sammen, da blir man ganske så nærme på kort tid. Jeg møtte 2 tvillingsjeler som jeg virkelig håper på å se igjen en gang i fremtiden, vi har allerede planene klare :) Tårene trillet i taxituren til flyplassen, mens alle de fantastiske minnene fra de siste fire ukene poppet opp i hodet. Goa har vært fantastisk, spesielt menneskene. Tross enkel standar, sykdom og følelsen av å være konstant møkkete, har jeg vært på mitt lykkeligste. Jeg kommer til å leve på denne herlige turen frem til jeg blir 100 :)

THE HOLY TREE

Da Hanna og jeg gikk ettermiddagstur, kom vi plutselig over dette gigantiske treet. Det et virkelig det største treet jeg har sett noensinne (okei da, det i Zimbabwe er høyere) og det har sinnsykt masse greiner. Treet er hellig, og da vi studerte det kom det flere hinduer for å be. Dette må jo være flere tusen år gammelt ! Og alle greinene som flettet seg oppover stammen, ekte lijaner, åja; jeg fikk skikkelig lyst til å klatre opp. Dette naturmirakelet gjorde meg meget fascinert.











Det ble ingen avslutning på stranden går dessverre, da det var streik. Men vi skal prøve igjen idag. Det resulterte i shopping i stedet, og nå er alle gaver handlet inn. Og jeg fant verdens fineste bokser, har alltid hatt en skikkelig crush på duppedingser, spesielt i lavendel, sjøgrønn og rosa. Nå er det bare litt mer enn 1 dag til turen går videre, og jeg er spent på neste eventyr.

AFTERNOONWALK

Etter feberen hadde roet seg litt igår, tok Hanna og jeg oss en tur rundt i nabolaget. Vi har funnet en vei bort fra alt trafikkaoset som foregår her, og kommet til et området hvor alle de lokale bor. Det var solnedgangtid, lyset var på sitt vakreste, og to nysgjerrige jenter løp rundt å knipset bilder. Det er så spennende å bare vandre rundt her, og oppdage India på egenhånd, bort fra all turisme. Vi fant et gigantisk tre med utspiste blader, formet i spennende former...

I Assonora er det kun gamle, portugisiske murhus, med gjerder rundt, og porter som inngangsparti. Når man vandrer rundt, ser man tydelig skillet mellom rik og fattig. Plutselig ser du et nymalt hus i en sterk farge, mens nabohuset er så falleferdig og nedslitt at hagen nærmest har grodd inn i boligen. Men her bor altså folk. Jeg synes disse gamle husene er utrolig sjarmerende og interesante. De har en sånn usynlig, hemmelig skjønnhet. Og skikkelig sjel.





Her bruker de glasskår til å holde uvelkommende/dyr borte fra eiendommene, istedenfor piggtråd.



Vi fant en kirkegård...

I India er det vanlig å brenne kroppen etter et dødsfall, og plassere asken inni murveggen, om du er kristen da. Utenpå muren derimot, er gravstenen som et skilt festet på muren. Og det merkelige er at de har et bilde av den avdøde utenpå. Det var veldig uvant og egentlig ganske så merkelig å se...





Nå skal vi straks dra til Anjuna beach, med alle barna fra begge slummene, og noen av de fra eldrehjemmet. Så det blir nærmest som en avslutning for alle sammen, selv om vi skal tilbake på jobb 2 dager til. Hanna og jeg blir igjen der resten av kvelden, da vi skal spise middag og handle siste rest av gaver til familie og venner. Siden jeg ble dårlig i forrige uke, har jeg fått indisk mat helt opp i halsen. Derfor benytter vi enhver annledning de siste dagene til å spise noe som ikke innholdet ris og curry.

MANDREM

I helgen bestemte vi oss for å reise bort igjen, og utforske et nytt sted på egenhånd. Hver uke gleder jeg meg sånn til når det et helg, fordi vi finner på så mye gøy, og kan gjøre hva vi vil. På fredag dro vi til Mandrem, som er en lang strand, med strandcafer og bungalower. Vi hadde middag, og dro ut å hadde en liten mini-fest. Mandrem er visst utrolig stille og rolig, så vi 5 var hele festen, det var ikke en sjel til å se. Unntatt denne store Buddhaen da...





Vi fant oss en liten trehytte på stranden, uten dør og vinduer. Min slangefrykt fikk luftet seg litt den natten, da jeg lå våken konstant å lyttet etter lyder. Også hørte vi pistolskudd midt på natten rett utenfor, og da var hjertet i halsen, nærmet på vei ut faktisk. Og shit, nå vet jeg hvordan det er å være LIVredd på ordentlig. Heldigvis gikk det fint, og jeg var fryktelig lettet da vi sjekka ut dagen etter, alle 5.







Vi hadde frokost på en koselig, fargerik restaurant.

Og vandret i noe som føltes som en evighet, langs stranden for å finne et sted å være. Litt som å gå på månen.





Også fant vi ut at, nei Mandrem var litt for stille for oss. Vi hadde lyst til å se resten av menneskeheten, og danse natten lang, så vi hoppa inn i en taxi. En ting jeg har lært, og virkelig merket, er at her reiser man trangt. Og det gjorde jo selvfølgelig vi å.

Vi dro tilbake til Anjuna beach, som vi var forrige helg, og likte veldig godt. Når du er backpacker, så har du svært sjeldent en plan på hvor du skal bo, som resulterer i å gå fra rom til rom og høre om de har noe ledig. Etter en laaaang stund fant vi et sted, med de hadde bare 1 rom igjen. Jaja, tenkte vi. 5 stykker i en dobbelseng, hvorfor ikke? Også nevnte de noe om at det skulle være fest på stranden, men vi var jo alle ganske i ørska, så sa bare ja til det også. Den natten kommer jeg aldri til å glemme. Tror det et min verste natt noensinne, haha :) det viste seg at vi bodde på et hotell som var selve festen på hele stranden. Vi snakker tekno-transe musikk til kl 06, og vi la oss kl 02. Vi snakker 4 timer inni en høytaler, hodepinen vokste i takt med musikken. Aldri igjen. Tross helvetesnatten, hadde vi en veeeldig artig kveld ute først da. Heldigvis.

Dagen etter var vi ganske så trøtte. Hanna shoppet, Genny og jeg lå døde på gulvet i butikken.

Vi spiste frokost på en skikkelig kul cafe, med et herlig interiør.



Også hadde vi sånn ca verdens beste kokos/banan/sjokolade smoothie til frokost.

Vi nøt resten av dagen på stranden, og gikk en lang tur med vind i håret. Søndag kveld dro Viccy hjem til Sverige, og det var skikkelig trist å si hade. Ikke gøy i det hele tatt. Og fy søren, det kommer til å bli tungt å dra herifra på lørdag. Inntil det skal jeg bare ha det gøy, og nyte resten av oppholdet her i Goa :)

ANSIKTSMALING

Hei! Nå har jeg vært her i Goa i over tre uker allerede, og om 3 1/2(!!!) dag reiser jeg vidre igjen, ikke gøy... Hjemlengselen har ikke meldt sin ankomst enda, og jeg lever fortsatt på denne lille, rosa drømme-skyen min. På fredag hadde jeg med ansiktsmaling til barna i den nye slummen, og det ble veldig godt mottatt! De elsket det, og ble helt ville når de kunne bestemme selv hvilket dyr eller figur de kunne bli. Så, mitt nye lærer-hjerte smeltet litt da jeg så hvor mye lykke som plutselig foregikk rundt meg. Jeg har forsåvidt blitt syk igjen, ser ut til at selv immunforsvaret mitt har tatt seg en ordentlig ferie. Noen av barna i slummen er også skikkelige syke, med rennende neser, skyhøy feber og skummel hoste. Og når hun ene sitter på fanget mitt hele dagen og hoster inn i ansiktet mitt, er det vel kanskje ikke så rart at jeg har blitt smittet. Men ikke gøy, så håper virkelig jeg er tipp-topp igjen i morgen, for jeg vil ut å nyte de siste dagene :)

Her er altså den nye slummen. Vi sitter på bakken, og har hver vår gruppe med elever som vi lærer bort engelsk til. Etterpå har vi gruppeleker, og frilek. Etter en dag i slummen blir du skikkelig møkkete (jeg visste ikke hva ordentlig møkkete betydde før jeg opplevde det her).

Hanna har klappe-lek med skjønneste Rina

Rohan var min student den dagen, og vi tegnet regnbuer for å lære fargene.

Hanna fortsetter klappeleken med føttene :)

Barna må stå i lang kø for å få litt snack etter skole timen.







Rina er bare 5 år, men virkelig den flinkeste studenten jeg har hatt under hele oppholdet. Et lite geni!



Maler barna i ansiktet:)



Skjønneste Muskan, hun har vært min elev fra første dagen :)



Gruppebilde av nesten alle sammen ;)





Slummen, er bor altså 30 familier.

Muskan og meg :)

OLD SLUM

Denne uken har bare flydd av gårde, og i morgen er det helg igjen. Og jeg har snart hvert her i 3 uker allerede! Hjelpes... Hvertfall, denne uken byttet jeg fra å jobbe på eldrehjemmet, til å dra til en annen slum, old slum som den blir kalt. Her er det litt færre barn, vi har et falleferdig hus å sitte inni, og barna kan litt engelsk fra før. Her er det også noen yngre barn, nærmest babyer, som jeg sitter og leker med hele dagen. Og tegner sommerfugler som de kan fargelegge. Og de er jo så skjønne :) Jeg har hvert dårlig denne uken, og ligget hjemme tre dager i feberørska, og sovet egentlig hele tiden. Men nå er jeg endelig litt bedre, og har klart å spise litt mat igjen. Så i morgen satser jeg på å være tilbake i slummen, og da har vi planlagt ansiktsmaling!









ANJUNA BEACH

Namaste! Her kommer en haug av bilder fra helgen i Anjuna Beach. Som sagt så trivdes jeg så utrolig gått på akkurat dette stedet, det var akkurat som tatt ut av fantasien min. Men nå har jo jeg en greie for disse små, koselige hippie-stedene, og hele det bohemske preget. Og disse sjarmerende hyttene mad fargerike sjal hvor man bare kunne ligge hele dagen og bare nyte livet... Herlig følelse. Og jeg kunne virkelig ønske jeg bare kunne være der for alltid. Så, helgen var altså utrolig hyggelig, og Viccy, Hanna, Genny og jeg hadde det så koselig! Jeg har blitt utrolig glad i de jentene, og vi har det så hysterisk morsomt sammen, samtidig som vi alle liker å reise, og kan ligge i timesvis og drømme oss bort til alle de nydelige stedene verden har å by på. Og jeg har begynt å leke litt med tanken om å utvide reisen min, for når du er så lykkelig at du smiler konstant, så er det vel et tegn på at du trives med det du gjør. Altså å reise. Vi brukte helgen i de sarong-kledde hyttene, fikk laget armbånd med India, spiste god mat oppi en hytte i et tre og handlet håndlagde skinnvesker med fargerike mønstre på. Også holdt vi på å ta en spontan tatovering alle 4, for å minnes på denne fine reisen til India, og alt vi har opplevd. Ta det med ro, det skjedde ikke, for vi var så dumme å søke på nettet, og lese om allergier jeg kunne få, siden jeg har så mange fra før. Så venter til jeg kommer tilbake til Norge, men da skjer det :) Tross den lykkelige helgen, har jeg klart å bli syk. Så idag et jeg hjemme fra prosjektene, da jeg har høy feber og sinnsyke smerter i magen. Men jaja, det hører vel India med.



Her er de sinnsykt sjarmerende hyttene, hvor vi tilbringte egentlig hele helgen

Hanna, Genny og jeg bestilte tidenes hangover-frokost/lunsj, pannekaker med nutella.



Også shoppet vi litt gaver da... Er jo sååå mye fint her :)

Denne mannen lagde India-armbånd til oss.















Den fine skinnvesken jeg kjøpte, og litt bilder av Tantra, hvor vi spiste middag i små hytter i trærne.

LIFE IN A TENT

Lørdags morning dro Hanna og jeg inn til Anjuna Beach, hvor vi møtte Viccy og Genny. Helgen skulle brukes på total avslapping, og strandliv. Også kom vi frem til Anjuna beach da, som må være et av de kuleste stedene jeg noen gang har vært. Denne plassen er det jeg har fantasert om i hodet mitt så lenge jeg kan huske. Lang strand, palmer og mange koselige hytter oppi trærne med fargerike, indiske saronger som flagrer i vinden. Paradis på jord. Og det beste av alt, den spontante soveplassen vi kom over. Hanna skulle på toalettet da vi spiste lunsj, og plutselig så hørte jeg bare : "Saaaraaaaa, look what I found!". Og da var vi begge solgt. Det var store, hvite telt på stranden, og vi fikk leie vårt eget. Og det var virkelig den mest sjarmerende soveplassen jeg noen gang har dratt til drømmeland i. Vi hadde to senger, madrassen var myk, pute og pledd, helkropps speil og til og med søppelbøtte! Og hånkler, og såpe! Æææ dette var virkelig luksus for oss, og vi smilte fra øre til øre resten av dagen :) Og det er så deilig og virkelig sette pris på ting, her er det ikke mye som skal til lenger. Og nevnte jeg at det var dopapir også? Lykkefølelse delux. Og det og sovne til bølgeskvulp, å herlig følelse.







AGED HOME

På fredag var det valentinsday, og den dagen ga plutselig veldig mening når man så hvor glade noen mennesker ble når de fikk litt ekstra oppmerksomhet. Jeg hadde min siste dag på eldrehjemmet, hvor vi hadde litt enkle bevegelser med de gamle. Vi satte på musikk, og plutselig ble Napoleon så ivrig da han hørte sangen "be happy, dont worry", så han spratt opp på dansegulvet, og svingte Christine rundt med tidligere danseferdigheter. Det var hysterisk morsomt og vakkert på en gang. Vi delte ut frukt og hjemmelagde valentineskort med visdomsord. Og den følelsen du får når du ser en gammel sjel lyse opp av å få et kort med hjerter på, den er ubeskrivelig. I slummen går det bedre og bedre for hver dag, og jeg trives veldig, uansett om det er svært utfordrende. Men med skjønne Lakschmi på armen så går alt myyyye bedre :) Jeg lærte barna og lage valentineskort med fine ord inni, som de ga til familiene sine. Etter en lang dag var det endelig helg, og vi dro til Baga på Clud Cabana, og danset natten lang. Livet er fint.



Utenfor eldrehjemmet



Her har vi enkle bevegelser med de eldre

Napoleon poser med Kjersti sine briller

Peter og jeg, vi spiller stigespillet hver dag. Kommer til å savne den mannen.

Kjersti og Louise deler ut frukt.

Også begynte dansingen :)

NEW SLUM

Idag har jeg arbeidet på eldrehjemmet fra morgnen av, og sittet med Peter og spilt stigespill. Han er nesten blind, så egentlig spiller jeg for oss begge, men han ler og smiler, så ser ut som han koser seg :) på ettermiddagen var vi i slummen, og var litt mer forberedt enn i går, men det er fremdeles veldig krevende og utfordrende. Jeg hadde 2 elever alene idag, som er på veeeldig forskjellige nivåer. Men prøver å lære de alfabetet, noen ord på engelsk til de ulike bokstavene, farger og telle til 10. På slutten av dagen har vi alltid en lekestund, og jeg har verdens søteste, lille jente på armen hele tiden, Lakschmi på 3 år. Med en gang jeg setter henne ned, vil hun rett opp igjen. Og hun er jo bare verdens skjønneste lille skapning, så det er ikke noe problem. Nå har jeg vært å handlet inn ark, skrivebøker, penner og farger for å ta med til slummen i morgen. Og kvelden har blitt brukt til forberedelser, å være lærer tar mye tid. Men det er jo så herlig å se når de faktisk lærer noe :)

Her er bilde av selve slummen, her bor det ca 30 familier med barn i disse blikkhusene.

Skjønne Lakschmi og meg, tror jeg tar henne med hjem...



Ååå herrigud, hjertet mitt smelter når jeg ser ting som dette. Idag lærte jeg de å skrive alfabetet :)

Og sånn ser forberedelsene ut, bokstav, ord og tegning :)

CAUSE YOU MATTER

Denne uken har vi begynt å jobbe som frivillig på ulike prosjekter, så tiden suser plutselig avgårde. Jeg er på et eldrehjem på dagtid, hvor det er gamle mennesker som ikke har familie. Og jeg synes gamle mennesker er utrolig søte og interessante, så det er virkelig en super jobb! Vi spiller kort, stigespill og snakker og får høre historier om alt de har opplevd i løpet av sitt lange liv. Og det beste av alt, du ser hvor lykkelige de blir i øynene av å ha oss der. På ettermiddagen er jeg engelsk-lærer i slummen, og det er ganske utfordrende. Det er masse barn i alle aldere, og på ulike kunnskapsnivåer. Så det er svært vanskelig å gjennomføre undervisningen, og gjøre den interresant for alle på en gang. Men, barna er skjønne, så jeg må bare gruble litt i natt på hvordan jeg skal legge det opp. Igår dro vi alle sammen til Paniji for å jobbe frivillig på et arrangement kalt "Cause you matter". Det er et event som skal forhindre selvmord, og opplyse rundt det tabu-lagte temaet. Vi rigget opp masse boder, hang opp plakater, samlet inn penger, delte ut ballonger osv. Det var litt som den indiske versjonen av "Hjertefred". Og selve budskapet med hele opplegget, var at det er viktig å huske og ikke stresse seg gjennom livet. Det er sånn man blir ulykkelig og deprimert av. Og at alle burde gå etter drømmene sine, og drive med det som gjør dem lykkelig og glad. True true. Så dette var virkelig en fin greie å være en del av, og en skikkelig tankevekker.















PALOLEM BEACH

I helgen dro alle fra både det røde og det grønne huset til Palolem Beach, som var ca 3 timer unna Assonora med taxi. Vi kom frem sent fredag kveld, og fikk utdelt forskjellige rom på ulike hosteller. Genny, Hanna, Viccy og jeg delte et 2 mannsrom, 2 i sengen og 2 på gulvet. Og være backpacker og leve på budsjett er ikke akkurat noen luksus, og man blir fort vant til en mye enklere standar en hjemme. Som å sove på gulvet. Og føle seg ganske så møkkete hele tiden. Men, det er absolutt verdt det, for det er så mange gode stunder, med nye opplevelser og masse latter! Vi brukte egentlig hele helgen til å ligge og sole oss på stranden, shoppe masse fargerike India-klær, spise indisk mat, drikke det lokale ølet kingfisher, og bare nyte hele greia. Og Palolem beach var så nydelig, en lang halvmåne strand. Med rent, klart vann, masse sand, koselige fargerike bungalower og en tykk palmeskog. Ble jo helt forelska i stranden og hele stemningen der.
Vi rakk også å leie en liten fiskebåt, og kjørte ut for å se delfiner. Og det tok ikke lang tid før vi kom over en delfinflokk hoppende i buer over vannet. Og det var ganske så magisk.

Vakre,vakre Palolem beach <3



Her er vi på delfin jakt, altså båttur.

Solnedgang på stranden, middag, Hanna og meg, og alle de nydelige India-klærne.

Her er rommet vi sov på :)

Og så den derre magiske solnedgangen da...

SPICE MARKET

På fredag gjorde vi så mye at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne. Vi besøkte et tempel, hvor jeg fikk smake hellig vann av en munk. Vi dro også til et vannfall, som hadde en ganske så spesiell oppgave. I India blir alle kremert etter et dødsfall, og familien til den døde kommer til dette vannfallet for å slippe ut asken, slik at sjelen kan fortsette og leve. Deretter tok vi turen til en krydder-plantasje, hvor de dyrker urter og krydder i en tykk jungel. Vi ble møtt med rosa blomstekranser rundt halsen, og Bidi (prikk i panna) som velkomsthilsen. Og slik vandret vi rundt resten av dagen, og følte oss som indiske hippier. Herlig følelse. Vi fikk en guidet tur rundt i plantasjen, og fikk lukte på ekte kardemomme, kanel, chilli, sitrongress, curry og vanilje. I India tror de veldig på naturlig medisin, og vi fikk høre hvordan de ulike kryddrene kan forhindre og helbrede ulike sykdommer, som depresjoner, diabetes og ryggproblemer. Vi hadde en god, vegetariansk lunsj, og kjøpte med noen oljer for å teste ut disse flytende miraklene. Også skjedde det som ikke skulle skje, slanger. Jeg så masse ekte slanger, store. Og nå vil jeg ikke skrive mer om det, for da drømmer jeg om det i natt. På ettermiddagen dro vi til Palolem beach, hvor vi ble hele helgen, og jeg er helt forelsket i den stranda! Om man kan si det om en strand... Masse bilder kommer senere :)



















FORT AGUADA

Nå begynner virkelig dagene bare å fly forbi, og jeg har nesten vært her en uke allerede. På forhånd fikk jeg høre at India var et land man enten elsket eller hatet, personlig trives jeg veldig godt. Det er vakker natur, vennlige mennesker, spennende kultur og så mye fint å titte på, som de fargerike bygningene og draktene. Idag dro vi til "Fort Aguada", som er et fort omringet av vann på et av Goas høyeste topper. Under fortet ligger det er fengsel som blir kalt "black-water-prision", fordi fangene blir straffet med totalt mørke. Det finnes ikke lys i det hele tatt, så de spiser/går på do/ sloss i mørket. Og det verste er at det eksisterer den dag idag. Så da vi vandret rundt blide og fornøyde og knipset bilder, satt det 15 000 (!!!) mordere og voldtektsmenn under oss i mørket. Creepy å tenke på. Vi spiste "Tali" til lunsj, en indisk rett med 7-8 små skåler fylt med ulike smaker. Man dypper nan-brød oppi sausene, så hele poenget med retten er å utfordre smaksløkene med nye retter. Etter dette var vi på kino igjen, denne gangen for å se en Bollywood film! Det var en førstegangs-opplevelse for meg, og jeg ble positivt overrasket. "Jai Hu" (filmen) var nokså morsom, nærmest overdrevet humor. Det var sang og dans konstant, og den var filmet på en helt annet måte enn det vi er vant til å se i Norge. Den varte i hele 3 timer, og til tross for at de snakket hindi forstod man relativt mye, anbefales!











FLEA MARKET

Idag startet vi dagen med matlagingskurs, hvor vi lærte å lage chapati-brød og indisk channa curry. Det ble faktisk overraskende godt, så da er det bare å prøve å lage det hjemme også. Noe som kan bli en smule vanskeligere... Etter lunsj kjørte vi inn til Anjuna, hvor det var et gigantisk marked! Der kunne man kjøpe alt mulig, men det var egentlig ganske slitsomt, for selgerne var utrolig innpåslitene og masete. Jeg møtte en indisk mann som solgte nydelige steiner, som han brukte til å heale syke mennesker med. Det var interessant og lærerikt, og han fortalte masse om de ulike stenene og deres egenskaper og funksjoner. Så jeg endte opp en en lykke-quart. Vi kom frem til en nydelig strand med palmer, med sjarmerende cafeer og bungalower. Hitt må vi definitivt tilbake til! Genna, Hanna og jeg satt å nøt enda en solnedgang, og hadde det veldig fint :)













OLD GOA

Dagen startet med yoga kl. 06, og det foregikk i søvne. På formiddagen vandret vi rundt i den gamle bydelen av Goa, og så på ruiner fra en gigantisk kirke, St.Augustine fra 1600-tallet. Vi besøkte et museum i nærheten også, men det var egentlig ikke så spesielt. Deretter hadde noen av oss fri resten av dagen, så Hanna, Genna og jeg bestemte oss for å dra å utforske litt på egenhånd. Vi hoppet på en lokalbuss til Mapusa, og videre derifra til et nytt sted, Anjuna. Det var en liten, søt by langs kysten, med en smule hippie-stemning. Vi plukket vakre steiner på stranden, vasset i havet og fant en passe forvirra og forlatt geit på en klippe i havet. Vi satt og tittet på den nydelige solnedgangen over havet, solen er helt rød her, og føles mye større og nærmere. Og akkurat da var livet ganske så herlig. Det var et sånn øyeblikk når man føler seg tvers igjennom lykkelig. Vi spiste nanbrød og en vegetariansk rett (nå er jeg ikke kjøtteter lengre) på en indisk restaurant. Og her er det ordentlig sterk mat, så tårene renner og leppene svir. Har hatt skikkelig søvnproblemer her nede, så håper virkelig jeg får dratt til drømmeland noen timer før yogaen i morgen tidlig.









ASSONORA/MAPUSA

Akkurat nå bor i vi i Assonora i Goa, og det er et helt nydelig navn på en liten by! Igår startet vi med introduksjonsuke, hvor vi ble fortalt om den indiske kulturen, og lærte enkle setninger og ord på hindi, som er det mest snakkende språket. Viccy og jeg dro på oppdagelsesferd rundt i nabolaget, og fotograferte masse spennende. Det er ganske så spesielt å se det store skillet mellom rik og fattig her i India, et villa-hus med grønn, stelt hage og store porter rundt, ligger gjerne ved siden av et falleferdig leirehus med så mye søppel rundt at man ikke skimter bakken engang. Kontraster. Vi tok en lokalbuss inn til Mapusa ( som var en ganske absurd opplevelse i seg selv) og vandret rundt på frukt og grønnsaksmarked. India er utrolig fargerikt. Og det stikk motsatte av Norge på alle mulige måter. Det går kuer rundt i gatene, helt fritt. Og man ser kvinner med nydelige sari'er i sterke farger og mønster overalt. Jeg har utrolig lyst til å delta i et indisk bryllup. Så nå er det bare å prøve å bli kjent noen indere som har gifteplaner, eller spleise noen, og prøve å sette igang et express bryllup. Her er litt bilder fra oppdagelsesturen i nabolaget:







Fruktmarkedet i Mapusa:







THE RED HOUSE

Da har jeg endelig kommet trygt frem til Goa i India etter en turbulent flytur og en enda verre biltur. Jeg har det veldig bra, og det er utrolig varmt her! Vi bor i et stort, rødt hus, med ganske så enkel standar. Her bor vi 10 stykker, fra Norge, Sverige, Canada, Tyskland og Amerika, og alle er hyggelige mennesker. Nå skal vi straks ut å spise og dra på kino med noen fra et grønt hus :) Her er bilder fra huset på utsiden, stort og rødt:



Her er soverommet jeg deler med 3 andre, Viccy fra Sverige, Hanna fra Tyskland og en eldre indisk/amerikansk dame. Min seng har rosa sjal :)

Her er kjøkkenet:

Og her sitter vi å spiser i senger/stoler/på gulvet. Dagens frokost :)

UT PÅ EVENTYR

Nå er jeg på vei, dette er helt uvirkelig. Plutselig kom dagen jeg har ventet på i en evighet, og jeg er spent, lykkelig og litt trist på en gang :) Nå sitter jeg mest sannsynelig på et fly fra Doha til Goa i India om alt går etter planen. Og herregud som jeg gleder meg, dette blir spennende! :)

THAT NECKLESS

Dette var nok siste gang jeg dullet meg opp på en stund. Nå står sminkefrie uker i fokus, kjedelige/praktiske/komfortable klær, og et stort avbrekk fra alle vanlige (og egentlig kanskje unødvendige) toalettsaker. Det kan ble spennende! Jeg pleier ikke å være en veldig stæsja jente, men sånn som klær, det betyr veldig mye for meg. Kanskje litt for mye egentlig. Så det skal bli deilig å flytte fokuset litt bort fra alt det "overfladiske", og gå litt i dybden. Hvertfall, for å feire siste dag hjemme på 4 måneder, måtte yndlingssmykket få lufte seg en siste gang.





INTERIØR

Jeg har lenge ønsket meg en vidvinkellinse til kameraet, og i går slo jeg til med å kjøpe linsen for å ha den med på eventyr. Den kostet en liten formue, men resultatet ble akkurat slik som ønsket, så da var det verdt det! Og når man har en fin, ny linse, da må man bare teste den ut med en gang. Så huset fikk kjørt seg idag, og her er litt bilder. Ellers reiser jeg hjemmenifra om litt under 12 timer, reisefeberen sprer seg, og jeg forstår liksom ikke at tiden er inne. Hjelpes, mye skal gjøres innen den tid, og inatt blir det døgning for å si det sånn.









PURPLE COAT







NOTEBOOK

Jeg er fryktelig svak for vakre notatbøker, og da denne fanget oppmerksomheten min, var jeg solgt. Jeg elsker å ha bøker med blanke sider rundt meg, slik at man alltid kan tegne eller skisse ned ideer, skrive ned drømmer for fremtiden, eller rett og slett bare filosofere litt over livet.



PASTELL



Jeg gleder meg til å vandre rundt i pastell-farger, i åpne sko og tynne jakker. Så i dag later vi som at det var dette jeg hadde på, ***ønsketenkning***.

FROKOST







Hei! Jeg heter Sara Tonning, er 21 år og bor i Oslo. Akkurat nå er jeg på eventyr i 4 måneder med en stor ryggsekk. India. Thailand. Kambodsja. Vietnam. Kina.

+ Legg meg til som venn


Kontakt/sponsorer: sara-tonning@hotmail.com





Design laget av Julie Viktoria
hits